Miljødirektoratets støtteordninger

Tilskudd for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen

Søknadsskjemaet åpner 13. desember 2022.

Kommuner kan søke om midler til tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med naturmangfold. Gjennom arbeid med en tematisk kommunedelplan for naturmangfold kan kommunene øke sin kunnskap om egne naturverdier. Kommunedelplan for naturmangfold skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger, skape forutsigbarhet for forvaltningen, eiere og utbyggere og være et redskap for å synliggjøre naturmangfoldet som verdi.

Alle kommuner som får tilskudd tildeles samme beløp, beløpets størrelse kan variere noe etter antall søknader og ramme for tilskuddsordningen. For 2022 var tilskuddet kr 150.000. Det er ingen føringer for hvordan tilskuddet disponeres, men det forutsettes at det inngår i kommunens finansiering av arbeidet med kommunedelplan for naturmangfold.

Tilskudd fra programmet "Villreinfjellet som verdiskaper"

"Villreinfjellet som verdiskaper" har som formål å stimulere til bred verdiskaping knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Programmet skal bidra til en god gjennomføring av de regionale planene for nasjonale villreinområder, og til å utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper.

Søknader må utformes innenfor rammer og retningslinjer som er gitt i den reviderte programplanen med vedlegg. Programplanen finner du på miljødirektoratets hjemmesider.

Inntil 50% av utgiftene i hovedprosjektet kan dekkes av verdiskapingsprogrammets midler, den resterende del må dekkes av egeninnsats og egne eller andre eksterne midler.

Tilskudd til fisketiltak

Tilskuddsordningen skal medvirke til å legge til rette for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk, samt å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk.

Tilskuddsordningen skal nyttes til tiltak knyttet til bestander av laks, sjøørret og sjørøye og som kommer samfunnet og allmennheten til gode. Tilskudd kan bl.a. gis til laksetrapper, tiltak for å bedre tilgangen og muligheten til fiske for allmennheten, tiltak rettet mot rekruttering eller stimulering til fiske, anvendt FoU-virksomhet og overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og sjøørretbestander samt til forvaltning av og informasjon om villaks, sjøørret og sjørøye.

Tilskudd til trua arter

Søknadsskjemaet åpner ca. 1. desember. 

 Målgrupper for ordningen er grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner.

Trua arter er arter som i Norsk rødliste for arter 2021 klassifiseres som truet, dvs som er i en av følgende tre kategorier: Kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU). Dette omfatter 2752 arter.

Søknader om tilskudd til tiltak for de prioriterte artene og de trua artene som er høyest prioritert (gruppe 1) i oppfølgingsplanen for trua natur, vil bli tillagt ekstra vekt i prioriteringene mellom søknadene. Liste over prioriterte arter finner du på miljødirektoratets hjemmesider.

Tilskudd til uttak av prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke (CWD)

Søknadsskjemaet åpner 1. april 2023.

Miljødirektoratet gir årlig tilskud til kommuner som tar skrantesjukeprøver fra fallvilt av hjortevilt. Tilskuddet gis som en fast sats per dyr, og blir utbetalt etterskuddsvis til kommunen. Utbetaling av tilskudd krever at kommunen har registrert fallviltet i Hjorteviltregisteret og at svaret på skrantesjukeprøven er koblet til dyret. Dette antallet hentes automatisk til søknadsskjemaet for kommunen det søkes for. Totalbeløpet beregnes ut ifra antall fallvilt som er testet siste fallviltår, det vil si 1. april – 31. mars.

Søknad om tilskudd for fallviltåret 2022/2023 skal sendes til Miljødirektoratet gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen 1. mai. Dette tilskuddet gis kun til kommuner. Kommunen må søke som foretak, ikke som privatperson.

Tilskudd til vassmiljøtiltak – generell vassforvaltning

Tilskotsordninga skal bidra til å nå miljømåla i vassforskrifta. Overflatevatn skal beskyttast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassforekomsten skal minst ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Tilstanden til vassforekomstane finn du i Vann-Nett. Tilskot blir tildelt for eitt år om gongen.

Målgrupper:

• vassområdeutval
• interkommunale vassprosjekt
• kommunar
• forskingsinstitusjonar
• frivillige organisasjonar
• private verksemder

Tilskudd til vassmiljøtiltak – kalking

Søknadsskjemaet åpner 30. november. Søknadsfristen er 26. januar 2023.

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på naturmangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør.

Tilskudd til vilttiltak

Søknadsskjemaet åpner ca 1. desember. Frist for å sende inn søknad: 15. januar 2023.

Ordningen omfatter tilskudd til praktiske vilttiltak, bidrag til å løse oppgaver, stimulerings- og informasjonstiltak i regi av organisasjoner med mer. FoU knyttet til dokumentasjon og overvåking av naturmangfold, lokale vilttiltak og sentrale utviklingstiltak.

Søknader om høstbare viltarter, unntatt villrein, grågås og kortnebbgås, skal adresseres til fylkeskommunen i det fylket der tiltaket skal gjennomføres. Søknader om ikke haustbare viltarter samt villrein, grågås og kortnebbgås skal adresserast til Statsforvalteren i det fylket der tiltaket skal gjennomføres. Unntatt fra dette er søknader om tilskudd til oppsyn i villreinområda. Disse skal adresserast til Miljødirektoratet.

Tiltak for trua naturtyper

Naturmangfoldloven åpner for å gi enkelte naturtyper en særskilt sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. De åtte naturtypene som i dag har status som utvalgte er kystlynghei, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer, slåttemark (inkludert lauveng), slåttemyr, olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone.

Søknader om tilskudd til tiltak for de utvalgte naturtypene og de trua naturtypene som er høyest prioritert (gruppe 1) i oppfølgingsplanen for trua natur, vil bli tillagt ekstra vekt i prioriteringene mellom søknadene.

Vi gjør oppmerksom på at tilskudd som vederlag for egen arbeidsinnsats er å anse som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-10.

Tiltak for ville pollinerende insekter

Humler, bier og blomsterfluer er blant de insektene som pollinerer (bestøver) ville blomster og avlinger. Over denne tilskuddsordningen kan det gis tilskudd til tiltak knytta til restaurering, skjøtsel og etablering av leveområder for pollinerende insekter, herunder arealer for yngling, oppvekst, matsøk og skjul, bekjempelse av fremmede organismer og tiltak som kan skape spredningskorridorer mellom artsrike områder og/eller andre viktige leveområder. Det kan også gis tilskudd til informasjon.

Tiltak som bidrar til etablering eller skjøtsel av areal hvor det er registrert mange rødlista arter,  og tiltak for pollinatorer i naturtyper som er klassifiserte som trua på Norsk rødliste for naturtyper 2018 vil bli prioritert. Tiltakene kan samfinansieres med miljøtilskudd i landbruket og andre typer tilskudd.

Frist for å sende inn søknad på denne ordningen er fast den 15.januar hvert år.

Tiltak i kulturlandskapsområder registrert som verdifulle kulturlandskap

Områdene som det kan søkes om tilskudd til står på en egen liste over prioriterte områder. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har en egen tilskuddsordning og er ikke inkludert i lista. Listene finner du på Miljødirektoratets hjemmesider.

Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan, vi bli prioritert. Der det er mulig, bør tiltakene samfinansieres med tilskudd til miljøtiltak i landbruket.

Vi gjør oppmerksom på at tilskudd som vederlag for egen arbeidsinnsats er å anse som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-10.

Frist for å sende inn søknad: 15. januar 2023.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Akutte forebyggende tiltak

Ved akutte tapssituasjoner i beitesesongen, ta umiddelbar kontakt med Stasforvalteren i ditt fylke. Midler til akutte tiltak kan bare tildeles etter avtale med Statsforvalteren på forhånd. Det er ingen søknadsfrist.

Følgende kriterier bør være tilstede for at søknad om akutte midler skal innvilges:
• Det må være dokumentert et visst skadeomfang fra fredet rovvilt
• Potensialet for fremtidig og vedvarende skade må være tilstede
• Skadesituasjonen må være akutt og pågående

Erstatning for sau drept av fredet rovvilt

Dyreeieren har en lovfestet rett til full erstatning i tilfeller hvor fredet rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein.

Hvem kan søke?
• Privatpersoner (gjelder også enkeltpersonforetak)
• Privatpersoner som søker på vegne av andre privatpersoner (eller en annen persons enkeltpersonforetak)

Alle søkere må ha individlister som et vedlegg til søknaden. Individlistene skal minimum inneholde alle individnummer i besetningen, kobling mellom mor og lam, dødsårsaker og helse/sykdomsinformasjon.

Søknadsskjema åpnes for innsending 10. oktober. Søknadsfristen er 1. november.

Forebyggende tiltak mot rovviltskader for husdyreiere, tamreineiere, m. fl.

Det kan søkes om støtte til tiltak som forventes å ha direkte tapsreduserende effekt, f. eks. tidlig nedsanking, rovdyravvisende gjerder, hjemmebeite, og forskningstiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget, driftsomstilling m. fl.

Frist for å sende inn søknad: 15. januar. Enkelte fylker har en utvidet søknadsfrist. Ta kontakt med Statsforvalteren i ditt fylke for opplysninger om dette.

Konfliktdempende tiltak (rovvilt) for kommuner, organisasjoner m.fl.

Tiltak som gjør lokalsamfunn som berøres av rovvilt, og særlig bjørn og ulv, bedre i stand til å håndtere konflikter som disse artene kan skape. Tiltakene skal bidra til økt kunnskap om og forståelse for rovvilt og rovviltforvaltning.

Frist for å sende inn søknad: 15. januar. Enkelte fylker har en utvidet søknadsfrist. Ta kontakt med Statsforvalteren i ditt fylke for opplysninger om dette.

Refusjon av skadefellingsutgifter for kommuner

Her kan kommuner søke om refusjon av utgifter i forbindelse med skadefellingsforsøk på rovvilt som er vedtatt av Statsforvalteren og der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag.  Denne godtgjøringen følger av § 9 a i forskrift om forvaltning av rovvilt, og utgifter vil bli refundert innenfor de økonomiske rammer som er gitt i det enkelte vedtak. 

Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere. Fil med liste over deltakere samt antall dagsverk kan enkelt lastes opp.

Søknadsfrist er 1. desember.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Driftsstøtte FL, Norsk Friluftsliv, FNF nasjonalt, Wild X og Tjukkasgjengen

Denne tilskuddsordningen gjelder bare for de nevnte 5 nasjonale friluftslivsorganisasjonene.

Målet med tilskuddsordningen er å styrke friluftslivet og allmennhetens interesse for og deltakelse i friluftsliv gjennom tildeling av driftsstøtte.

Søknadsfristen er 15. januar 2023.

Driftsstøtte til Skjærgårdstjenesten

Midlane skal nyttast til drift av Skjærgårdstjenesten, og gjeld berre for dei faste einingane i Skjærgårdstjenesten langs kysten frå Halden til og med Møre og Romsdal.

Driftsområdestyre (i Oslofjorden og til og med Telemark), kommunar med eiga driftseining i Skjærgårdstjenesten i Agder, dei 5 interkommunale friluftsråda i Vestkystparken (driftseiningar i Skjærgårdstjenesten) og Sunnmøre Friluftsråd (driftsområde Møre og Romsdal) kan søke om driftstilskot.

Midlane skal gå til å dekke utgiftene til praktisk drift og forvaltning av skjergardsparkar og andre offentleg sikra friluftslivsområde langs kysten, knytt til drifta av Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden, på Sørlandet, i Vestkystparken og i Møre og Romsdal.

Søknadsfristen er 1.februar 2023 for søknad om driftstilskot. Alle søkjarar skal få svar innan 15. april 2023.

Sikring av friluftslivsområder

Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke Miljødirektoratet om økonomisk støtte til å sikre seg råderett over friluftslivsområder eller ferdselsårer gjennom kjøp eller bruksavtale. Sikring kan også gjennomføres ved at eksisterende friluftslivsområder som kommune eller friluftsråd allerede eier, kan få status som statlig sikret friluftslivsområde. Det er mulig å sikre flere eiendommer og deler av eiendommer. Formålet med ordningen er å medvirke til at viktige friluftslivsområder ivaretas og tilrettelegges for dagens og framtidige generasjoner. 

Sikring av nærmiljøområder og turveier som er lette å nå for mange prioriteres høyt.

Fylkeskommunen skal innen 1. april sende uttalelse om søknaden til Miljødirektoratet. Søker vil motta svar fra Miljødirektoratet senest 1. juli.

Skjærgårdstjenesten og tilskudd til tiltak mot marin forsøpling

Denne tilskuddsordningen gjelder bare for driftsenhetene i Skjærgårdstjenesten. I statsbudsjettet for 2023 er det foreslått bevilget 5 mill kroner, slik at driftsenhetene i Skjærgårdstjenesten kan søke om tilskudd til sine ekstraordinære tiltak mot marin forsøpling.

Søknadsskjemaet i elektronisk søknadssenter (ESS) benyttes for å innhente en kortfattet tilbakemelding fra hver driftsenhet om enhetens planer for marin avfallsrydding i 2022, og hvilke behov for midler som er knyttet til dette.

Dersom alle driftsenheter søker om tildeling fra disse midlene så vil det i snitt være rundt 200.000 kr til tildeling pr enhet.

Søknadsfristen er 15.februar. Det vil ikke bli åpnet for nye søknader i 2023 før det er avholdt et informasjonsmøte i løpet av januar.

Tilskudd til friluftslivsaktivitet

NB: Denne tilskuddsposten er i budsjettet for 2023 foreslått slått sammen med posten Tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, og vil derfor ikke bli åpnet for søknadsåret 2023 før det er gjort en del avklaringer og nødvendige tekniske endringer i Elektronisk søknadssenter.

Målet med ordningen er å medvirke til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkninga. Målgruppe for ordningen er frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) og interkommunale friluftsråd som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv.

Følgende typer av aktiviteter og tiltak blir prioriterte:

• Aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper.
• Tiltak som blir gjennomført i nærmiljøet – med særlig vekt på byer og tettsteder.
• Tiltak som medvirker til økt deltakelse over tid
• Tiltak rettet mot personer som er lite fysisk aktive
• Tiltak rettet mot barn, unge og barnefamilier
• Tiltak rettet mot personer med nedsett funksjonsevne
• Lokale/regionale tiltak rettet mot personer med innvandrerbakgrunn

Foreløpig litt usikre søknadsfrister for 2023:

• Søknadsfristen blir trolig 15. januar 2023 for søknader som skal til Miljødirektoratet.

• Søknadsfristen blir trolig 15. januar 2023 for søknader som skal til Norsk Friluftsliv.

• Søknadsfristen blir trolig 1. februar 2023  for lokale og regionale søknader som skal til fylkeskommunene.

Tilskudd til fylkeskommunene til prosjekt for friluftslivets ferdselsårer

Gjennom prosjektet Friluftslivet ferdselsårer ønsker Klima- og miljødepartementet (KLD) å fremme planlegging, opparbeiding, skilting, merking og kartfesting av sammenhengende nettverk av ferdselsårer i kommunene. Det er et mål at alle kommuner identifiserer, ivaretar og videreutvikler friluftslivets ferdselsårer i sin kommune gjennom en egen plan. Prosjektet skal også bidra til at den enkleste og vanligste form for friluftsliv, vandring i grøntområder og naturomgivelser, blir lett tilgjengelig for alle grupper i befolkningen.

Formålet med tilskuddsordningen er å få fylkeskommuner til å iverksette og gjennomføre regionale prosjekter for å stimulere alle kommunene til å utarbeide en plan for friluftslivets ferdselsårer. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene i hele landet systematiserer sitt arbeid med stier, løyper og leder i sin kommune. Arbeidet med plan skal skje i tråd med Miljødirektoratets veileder "Plan for friluftslivets ferdselsårer". Tilskuddet skal også bidra til å få registrert etablerte turruter inn i Nasjonal database for turruter.

Søknadsfrist for 2023 er onsdag 1. mars 2023. Søknader som oppfyller krav til innhold vil få beskjed om utfallet av søknaden før 1. april 2023.

Tilskudd til kommuner for bedre tilgang til strandsonen langs Oslofjorden

Kommuner langs Oslofjorden kan søke om tilskudd til juridiske avklaringer i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen. Det er en del av oppfølgingen av "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv", og omfatter Oslo kommune, kommuner i Viken og i Vestfold og Telemark med grense til Oslofjorden.

Kommuner som kan søke er Oslo kommune, kommuner i Viken og i Vestfold og Telemark med grense til Oslofjorden.

Tilskuddsordningen gir midler til juridiske avklaringer i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen. Det gis tilskudd til juridisk arbeid for å klargjøre grensen mellom innmark og utmark og juridisk arbeid i forbindelse med fjerning av ulovlige stengsler og hindringer som reduserer eller hindrer allmennhetens tilgang til sjøen og strandsonen. Problemstillingene kan være knyttet til ulike lover og regelverk.

Det kan ikke gis tilskudd til juridisk bistand under domstolsbehandling.

Søker må gi en presis beskrivelse av problemstillingen, dvs. hva som skal utredes, i søknadsskjemaet. Det er ikke nødvendig å opplyse om adresse, gårds- og bruksnummer, berørte parter e.l. i søknaden.

Søknadsfristen er løpende.

Tilskudd til tiltak for å gi barn og unge økt forståelse for bruk av utmarksressurser

Tilskuddsordningen skal bidra til å gi barn og unge økt forståelse for bærekraftig bruk av utmarksressursene. Ordningen skal herunder legge vekt på å fremme jaktbasert friluftsliv og vilt som en høstbar ressurs.

Sentral- eller fylkesleddet i frivillige organisasjoner eller sentrale institusjoner for barn og unge som er registrert i Enhetsregisteret kan søke og motta tilskudd etter denne ordningen.

Det vil primært gis tilskudd til tiltak som;
a) fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet
b) bidrar til økt forståelse av høstbart vilt som en utmarksressurs
c) bidrar til økt interesse, deltakelse og rekruttering til det høstingsbaserte friluftslivet

Det kan også gis tilskudd til tiltak som kan bidra til å øke forståelsen for bruk av øvrige utmarksressurser hos barn og unge.

Søknaden åpnes for innlevering 1. desember. Søknadsfrist 15. januar.

Tilskudd til tiltak i statlig sikret friluftslivsområde

Målet for ordninga er å medvirke til å fremme friluftsaktivitet i statlig sikra friluftslivsområder og i områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett tilgjengelige og attraktive for allmenhetens friluftsliv.

Bare kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke om midler på denne tilskuddsposten. Aktuell forvaltningsmyndighet kan søke om tilskudd til friluftslivsområde vernet etter markaloven.

NB! Ordningen gjelder kun for områder som er statlig sikret. Sjekk Naturbase.no før du søker.

Midlene skal nyttes til opparbeiding av området, tilrettelegging og skjøtsel i statlig sikrede friluftsområder og i områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven. Tilrettelegginga har følgende hovedmål:

• Minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftsaktivitet. 
• Ivareta kvaliteter knyttet til opplevelser i området, og legge til rette for gode naturopplevelser.
• Hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring på plante- og dyrelivet og ødeleggelse av kulturminner og kulturmiljø.

Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, opparbeidelse av atkomstveg, parkeringsplass og turveger eller turstier, fiskeplasser, tiltak for å øke tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, badeplasser, brygger, toalett og søppelstativ, tilplanting og skjøtsel, samt formidling av kulturminner. Det gis ikke støtte til drift av friluftslivsområder.

Følgende typer av friluftslivsområder vil bli prioriterte:

• Områder som ligger i eller nær byer og tettsteder.
• Områder som blir eller har potensial for bli mye brukt.
• Områder med lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene.
• Områder ved innlandsvassdrag.

Søknaden om tilskudd til tiltak i statlig sikra friluftslivsområder adresseres til fylkeskommunen i det fylket søknaden gjelder. Frist for å sende inn søknad er 1. februar 2023. Søknadssenteret åpner for nye søknader medio desember så snart endelig statsbudsjett er vedtatt.

Andre øremerkede friluftslivstilskudd

Med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak utlyses følgende midler (der kun konkrete søkere er definert):

• Prosjektet "Friluftslivstiltak i de nye områdesatsingene i Oslo" – bare Oslo kommune kan søke

• Prosjektet "Digital turplanlegger UT.no" – bare DNT kan søke

• Planlegging av Friluftslivets år 2025 – bare Norsk Friluftsliv kan søke

Søknadsfristen er 15.januar 2023.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no/

Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling

Senter mot marin forsøpling (Marfo) forvalter tilskuddsordningen mot marin forsøpling. Det har senteret gjort siden 1. januar 2022. Marfo behandler søknadene som kommer inn. Tilskuddsordningen blir utlyst årlig og praksisen til nå er i begynnelsen av januar.

Marfo samler all nasjonal ryddedata gjennom ryddeverktøyene Rent hav og Rydde. Alle ryddeaksjoner som mottar støtte gjennom ordningen, skal derfor registreres her.  Slik oppnår vi bedre nasjonal koordinering og effektiv opprydding.

Søknadsskjemaet for 2023 åpner 2.januar kl. 08.00 og stenger 22.januar kl.23.59.

Hvem kan søke:
• Frivillige organisasjoner og stiftelser registrert i Enhetsregisteret
• Private bedrifter som ikke er enkelpersonforetak
• Selvstendige kommunale- og interkommunale selskaper og samarbeidsorganer

Hva kan det søkes tilskudd til:
• Oppryddingstiltak
• Forebyggende tiltak

Midler:
• Tilgjengelige midler: 30 millioner kroner
• Minimum søkebeløp: 300 000 kroner

Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner)

Stortinget har vedtatt en statlig finansiert tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter. Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering av kasserte fritidsbåter og stimulere til økt innsamling til materialgjenvinning og annen lovlig behandling av disse og dermed forebygge at kasserte fritidsbåter kommer på avveie.

Følgende aktører kan søke om tilskudd:

• interkommunale avfallsselskap og kommuner utenfor slike selskap
• forhåndsgodkjente anlegg som miljøsanerer og forbehandler/behandler kasserte fritidsbåter, eller forhåndsgodkjente morselskap for slike anlegg
• forhåndsgodkjente kommuner/interkommunale avfallsselskap som har tillatelse til miljøsanering av fritidsbåter

Tilskuddet dekker hele eller deler av kostnadene for mottak, transport videre til behandlingssted, miljøsanering, behandling og sluttbehandling av kasserte fritidsbåter. Tilskuddsmottaker kan også bruke tilskuddet til å dekke hele eller deler av båteiers kostnad ved innlevering til mottak, eller til å innføre andre insentiver for innlevering.

Søknad om forhåndsgodkjenning sendes på e-post til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Søknaden må tilfredsstille kravene som er gitt i bestemmelsene for anlegg som miljøsanerer og forbehandler/behandler kasserte fritidsbåter. Anlegg som miljøsanerer og forbehandler/behandler kasserte fritidsbåter må sende søknad om forhåndsgodkjenning som tilskuddsmottaker til post@miljodir.no. Det er ingen frist for innsending av slik søknad, men det vil ikke utbetales tilskudd til anlegg som ikke har forhåndsgodkjenning.

Vrakpant - tilskudd til innlevering av kasserte fritidsbåter

Du kan få utbetalt 1000 kroner når du leverer fritidsbåten til et lovlig avfallsmottak som båtvrak, gjennom Miljødirektoratets ordning for vrakpant.

Kasserte fritidsbåter kan inneholde deler som kan skade miljøet. I tillegg kan det være farlige stoffer i båten, for eksempel fra bunnstoff i skrog. Ved å samle inn og behandle båter som skal kasseres, hindrer vi at mennesker og natur eksponeres for farlige miljøgifter og mikroplast fra båter som hensettes.

Hvilke båter kan få vrakpant:

• En fritidsbåt er et fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av totalvekt, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

• Mindre fartøy som seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk, inngår i tilskuddsordningen.

Båter kan leveres hele året, men søknad må sendes i perioden 1. januar til 1. desember.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Klimasats - Hurtigbåtprogrammet

Tilskuddsordningens formål er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser fra hurtigbåter. 

Hvem kan søke:

• Fylkeskommuner.
• Kommuner som søker sammen med, eller i samråd med fylkeskommuner som står ansvarlig for hurtigbåttjenester i kommunen.
• Fylkeskommunale foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9.
• Longyearbyen lokalstyre.

Flere søkere kan sende inn søknad sammen.

Det kan søkes støtte til prosjekter som bidrar til å realisere lav- og nullutslippshurtigbåter.

For å få støtte må prosjektet:
• Fremskynde utviklingen av hurtigbåter som driftes uten klimagassutslipp.
• Bidra til betydelig reduserte utslipp sammenlignet med dagens hurtigbåter.
• Benytte energikilder som el, hydrogen, ammoniakk og biogass.

Søknadsskjema for 2023 åpner i januar 2023. Søknadsfrist for neste søknadsrunde er 1. mars 2023, med forbehold om vedtatt statsbudsjett.

Klimasats - støtte til klimasatsing i kommuner og fylkeskommuner

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Klimasats videreføres ikke i forslaget til statsbudsjett for 2023. Søknadsskjema er derfor stengt.

Tilskudd til klimatilpasning

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. I forslag til statsbudsjett har regjeringen satt av 6,4 millioner kroner til ordningen i 2023. Midlene skal brukes til tiltak som gjør kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene. Dette omfatter kunnskap og kompetanseheving om hvordan klimaendringene berører kommunens/fylkeskommunenes ansvarsområder, og/eller utredninger om hvilke tiltak kommunen må sette i verk for å møte klimaendringene.

Tilskuddsordningen skal fremme arbeidet med klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til økt kunnskap om hvordan klimaendringene berører kommunene og fylkeskommunene, og hvilke tiltak som må iverksettes for å møte klimaendringene.

Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som:

a) bidrar til å heve kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker kommunens og fylkeskommunens ansvarsområder eller gjør kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene.

b) gir kunnskap om klimatilpasning som kan bidra i utarbeidelsen av kommunale eller regionale planer eller myndighetsutøvelse.

c) gir kunnskap og erfaringer som bidrar til å styrke den interne klimatilpasningskompetansen i kommunen eller fylkeskommunen.

Tilskuddsordningen kan bidra til:

· Prosjekter/utredninger som bidrar til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene berører kommunene og/eller fylkeskommunene, og hvilke tiltak som må iverksettes for å møte klimaendringene

· Prosjekter/nettverk som er en del av et spleiselag mellom ulike aktører (herunder næringslivet).

· Kunnskap- og kompetanseheving som også innebærer konsulentbistand, frikjøp av interne ressurser, reisekostnader, konferanser/møter, kurs og veiledning

Frist for å sende inn søknad er 15. februar 2023. Det er ikke mulig å sende inn søknad etter denne fristen.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Behovsinnmelding statsforvalteren

Statsforvalteren må melde inn behov for midler fra Miljødirektoratet for 2023 her. Behovene må begrunnes i tildelingsbrev og hovedinstruks (HI). Søknadsfrister er: 9. desember 2022 for fagområdet fremmede arter, 10. januar 2023 for alle andre fagområder og for tilskuddsmidler er fristen 15. februar 2023.

Det skal leveres kun én søknad per embete/styre innen hver frist. Vi vil anbefale embetene å lage egne rutiner for intern samordning.

Det kan søkes om følgende midler:

• Driftsmidler

• Investeringsmidler

• Investeringsmidler

Søknadsfrist:

• Frist for innmelding av driftsmidler på fagområdet fremmede arter: 9. desember 2022

• Frist for innmelding av drifts- og investeringsmidler på alle fagområder unntatt fremmede arter: 10. januar 2023 

• Frist for innmelding av tilskuddsmidler: 15. februar 2023

Midler til naturrestaurering

Midler til naturrestaurering over kap./post 1420.31 kan benyttes til å restaurere forringet natur i terrestriske økosystemer som våtmark, skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland. Restaurering i myr og annen våtmark, samt i de trua naturtypene sanddynemark, sørlig etablert sanddynemark og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, prioriteres høyt, men det kan også meldes inn behov for midler til restaurering i andre terrestriske naturtyper, såfremt det legges ved en prosjektbeskrivelse av tiltakene.

Bare Statsforvalteren og verneområdestyrer/nasjonalparkstyrer kan melde inn behov for midler til naturrestaurering over denne posten. Initiativer fra annet hold, for eksempel fra kommuner eller private grunneiere, skal meldes inn via Statsforvalteren, som har det økonomiske ansvaret for tiltakene, inklusive ansvaret for rapportering.

Frist for innmelding av behov for midler til naturrestaurering er 10. januar 2023.

Midler til tiltak i verneområder

Målet for bruken av midler til tiltak i verneområder er at naturtilstanden opprettholdes og bedres. Midlene skal benyttes til tiltak som er nødvendig for å gjenskape eller ivareta verneverdiene og til informasjons- og tilretteleggingstiltak. Alle tiltak skal være forankret i skjøtselsplan, forvaltningsplan, besøksstrategi eller andre relevante styringsdokumenter. Det kan tildeles midler til kartlegginger og andre nødvendige utredninger som er direkte knyttet til tiltak.

Eksempel på tiltak er skjøtsel med sikte på å opprettholde verneverdiene, tiltak for bekjempelse av fremmede arter, samt tiltak som oppføring av informasjonstavler, tilrettelegging av stier med mer.

Behov for midler til tiltak i verneområder meldes inn av forvaltningsmyndighet, dvs. Statsforvalterens miljøvernavdeling eller verneområdestyrer.

Statsforvalteren skal samordne og melde inn behov for midler til tiltak i verneområder forvaltet av kommuner med delegert forvaltningsmyndighet.

Frist for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder er 10. januar 2023.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Tillatelse etter forskrift om fremmede organismer

Du kan søke om tillatelse til å:

• innføre organismer til Norge
• sette ut fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer setter i utgangspunktet krav om tillatelse ved innførsel av alle typer organismer til landet og krav om tillatelse ved utsetting av fremmede organismer.  

Du kan gjenbruke informasjon fra din tidligere innsendte søknad.

CITES – Registrering som nasjonal oppdretter av A-listede CITES-arter

Du kan søke Miljødirektoratet om å bli registrert som nasjonal oppdretter av arter listet i CITES-forskriftens vedlegg 1, liste A.

Søknad om å bli registrert som nasjonal oppdretter av CITES liste A-arter gjøres digitalt, og Miljødirektoratet vil foreta en vurdering om vilkårene for registrering er oppfylt. Det fattes deretter et enkeltvedtak om registrering. Vedtaket kan påklages.

Norske oppdrettere som ønsker å bli registrert hos CITES-sekretariatet må sende egen søknad om dette. Søknadsskjema finner du lenke til på miljødirektoratets hjemmesider.

Det er løpende søknad om registrering som oppdretter av CITES-liste A-arter. Det tar normalt tre uker å behandle søknad om registrering, men dette avhenger av mottatt informasjon.

CITES – Eiersertifikat, tillatelse til inn- eller utførsel av truede arter, eller produkter av disse

Du kan søke Miljødirektoratet om tillatelse til import, eksport og re-eksport samt flerbrukstillatelse og eiersertifikat for dyre- og plantearter som omfattes av CITES-forskriften (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora).

Viktige opplysninger til deg som skal søke om tillatelse til ut-, innførsel eller flerbrukstillatelse:

• Norsk ut- og gjenutførselstillatelse kreves for alle arter på liste A og B

• Norsk innførselstillatelse kreves for alle arter på liste A

• Norsk innførselstillatelse kreves for alle arter på liste B, med unntak av: 

- Re-eksport fra EU/EØS-land, der det holder at det følger med utførselstillatelse fra EU/EØS-landet som eksemplaret kommer fra

- Bytte, ikke-kommersielle lån, gave og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale, mellom registrerte vitenskapelige institusjoner (gjelder også liste A arter)

- Kunstig formerte planter som følges av plantesunnhetssertifikat

- Eksemplar omfattet av § 10 om personlig reisegodseks

• For kjæledyr, eget instrument eller vareprøve som ønskes ut- og innført gjentatte ganger, kan du søke om en flerbrukstillatelse som kan være gyldig over en lengre tidsperiode. Det utstedes ikke flerbrukstillatelse for eksemplarer som befinner seg i annet land.

Skal du ut- eller innføre kunst- og kulturgjenstander eldre enn 100 år, kan det kreves tillatelser for dette etter forskrift om inn- og utførsel av kulturgjenstander. Ler mer om dette på Kulturrådets sider.

Om en innførsel gjelder levende organisme(r), kan det kreves en tillatelse etter forskrift om fremmede organismer. Les mer om hvordan du søker tillatelse etter Fremmede organismer-forskriften. Fremmede organismer-forskriften. For spørsmål: post@miljodir.no

Det tar normalt tre uker å behandle en søknad, men dette avhenger av mottatt informasjon.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Refusjon av kommunens utgifter til jegerprøven

Miljødirektoratet refunderer etterskuddsvis og årlig kommunens utgifter til jegerprøven. Totalbeløpet som skal refunderes til kommunen blir beregnet ut i fra antall gjennomførte jegerprøveeksamener i kommunen siste år.

Kommunen får refundert 110 kr per eksamen. Ett eksamensforsøk for en kandidat regnes som en jegerprøveeksamen. Dersom en kandidat f.eks går opp til eksamen 3 ganger for å bestå, blir dette regnet som 3 jegerprøveeksamener og 330 kr i refusjon.

Søknadsfristen 1. mars 2022. Følg med på soknadssenter.miljodirektoratet.no for nye frister.

Svalbards miljøvernfond er et økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på Svalbard. Fondet er opprettet av Klima- og miljødepartementet i henhold til Svalbardmiljøloven og får inntekter primært fra miljøavgift for tilreisende. Hvert år tildeler fondet  midler til miljøvernprosjekter etter søknad fra private og offentlige virksomheter, privatpersoner og organisasjoner. Midlene brukes til skjøtsel, istandsetting av kulturminner, informasjons- og opplæringstiltak og prosjekter med formål å undersøke eller gjenopprette miljøtilstanden.

Svalbards miljøvernfond ønsker også gjennom tildelingene å bidra til et gradvis skifte til miljøvennlig samfunns- og næringsutvikling på Svalbard. Samlet skal fondets midler bidra til å sikre at Svalbards særpregede villmarksnatur og kulturminner bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskapning. 

Fondets midler kan bare brukes til tiltak på Svalbard.

Sysselmannen på Svalbard er sekretariat for fondet og vedtak om tildelinger fattes av et styre oppnevnt av Klima- og miljødepartementet.

Søknadsfrist: 15. september 2022. Følg med på soknadssenter.miljodirektoratet.no for ny frist.

Tilskudd til besøkssenter

Besøkssenter nasjonalpark skal for 2023 søke utviklingsmidler og grunntilskudd samlet via søknad om Grunntilskudd til autoriserte besøkssenter. Alle andre sentertyper som har tilgjengelige utviklingsmidler, skal søke via Tilskudd til besøkssenter.

Autoriserte besøkssentre kan søke kompetansetilskudd, samt midler til ekstra publikumstiltak der det er potensiale for å nå særlig mange besøkende.

Både autoriserte besøkssentre og andre som arbeider med naturinformasjon (for eksempel museum og stiftelser) kan søke om tilskudd til utstillinger og informasjonstiltak. I 2023 vil vi fortsatt prioritere bruk av midler til prosjekter som vil jobbe med å styrke satsing på naturveiledning og kulturmiljøformidling, i tillegg til utstillinger.

Autoriserte besøkssentre for verdensarv kan søke om tilskudd som støtter opp om informasjonskravene til verdensarvsentre definert i Nettveilederen. Denne finner du på miljødirektoratets hjemmesider.

Fristen for å søke om utviklingssmidler er 15. januar 2023.

Midler til naturveiledning

Åtte sentre som er nevnt som i Prop. 1 S 2023 (denne finner du på regjeringen.no) mottar midler til naturveiledning, og kan søke dette. Midlene gis for et år av gangen.

Det forventes at sentre som mottar midler skal formidle kunnskap om naturen og dens sammenhenger, for å styrke innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet. Formidlingen skal utføres av naturveiledere som i hovedsak gir deltagerne direkte opplevelser ute i naturen, men utstillinger og andre fasiliteter, kan også brukes i formidlingen.

Styrkingen av naturveiledningen skal gi disse sentrene større fleksibilitet til å prioritere ressurser og oppgaver. Vi ønsker at naturveiledningen foretas av person som har naturveiledning som sitt hovedområde, og det forventes at de momenter som står beskrevet i "Føringer for sentre som mottar midler til naturveiledning" belyses i søknaden for 2023 og i årsrapporten for 2022.

I 2023 kan sentrene søke 901 750 kr per senter.

Søknadsfristen for å søke midler til naturveiledning er 15. januar 2023.

Grunntilskudd til autoriserte besøkssenter

Autoriserte besøkssentre for nasjonalpark, våtmark, rovdyr, skog, villrein, Oslofjorden og verdensarv kan søke om et årlig grunntilskudd. Dette tilskuddet skal dekke daglig ledelse og fortløpende aktivitet knyttet til administrasjon, planlegging og gjennomføring av senterdrift, informasjonstiltak, naturveiledning/kulturmiljøformidling mv.  

Grunntilskuddet for 2023 er 1,133 mill. kroner per senter for besøkssenter nasjonalpark, våtmark, rovdyr, skog, villrein og Oslofjorden.

Virksomhetsplan 2023 legges ved søknaden.

Rapport for tildelte midler i 2022 må leveres i elektronisk søknadssenter innen søknadsfrist 15.01.2023.

Fristen for å søke om grunntilskudd er 15. januar 2023.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Du kan søke om:

• ny konto (se www.kvoteregister.no for beskrivelse av kontotyper)
• å bli kontorepresentant
• å bekrefte din identitet

For å bekrefte din identitet for klimakvoteregisteret trenger du elektronisk ID (MinID, BankID på mobil, BankID, Buypass, Commfides eller Buypass ID i mobil).

For å få tilgang til skjemaet for å søke om å opprette konto eller om ny kontorepresentant, må du på forhånd bli delegert tilgang til meldingstjenesten "Klimakvoteregisteret" i Altinn, for virksomheten du skal representere i klimakvoteregisteret. Du finner veiledning til hvordan dette gjøres på miljødirektoratets hjemmesider.

Du må bekrefte at du har lest og forstått følgende dokumenter, som er tilgjengelig på www.kvoteregister.no:

• Brukeravtalen for det norske klimakvoteregisteret
• Personvernerklæring
• Tiltak for sikker pålogging til klimakvoteregisteret

Les mer på soknadssenter.miljodirektoratet.no og kvoteregister.no

Om ordningen

Du søker om brukertilgang til Miljødirektoratets digitale bestillingsverktøy for kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Brukertilgangen er løpende, men med mulighet for gjensidig oppsigelse.

I søknaden må du bekrefte at kravene for å bestille kartlegging er oppfylt og akseptere vilkår for bruk av Miljødirektoratets bestillings- og kartleggingsverktøy for naturtyper.

Veilederen "Bestille kartlegging av naturtyper på land" på Miljødirektoratet.no gir deg mer informasjon om ordningen. Les veilederen før du sender inn søknaden.

Hvem kan søke?
Oppdragsgivere som skal bestille kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratet instruks, for eksempel:

• tiltakshaver
• kommune
• statsforvalteren
• sektormyndigheter

Søknaden er ikke tilgjengelig for privatpersoner, men kun for foretak/enhet. Du må oppgi et gyldig organisasjonsnummer i søknaden. Vennligst oppgi e-postadressen du bruker i jobbsammenheng, ikke privat eller til foretakets postmottak, når du søker.

Skjemaet åpner 10. mars og stenger 1. november. Søknader bli ikke behandlet i perioden 4. juli til 5. august. Forventet behandlingstid er opptil 10 virkedager.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no

Grunntilskudd autoriserte Nasjonale turiststier

Stier som er autorisert som Nasjonal turiststi kan søke om et årlig grunntilskudd på 300 000 kroner. Grunntilskuddet blir utbetalt fra og med året etter autorisering, og kan bare brukes til tiltak som gir rett til midler i tilskuddsordninga.

Vi ber om at følgende dokumenter legges ved søknaden:

• virksomhetsplan for 2023
• årsbudsjett for 2023
• kort statusrapport (1-2 sider)
• sluttrapport for 2022.

Rapport for midler 2022 må leveres i elektronisk søknadssenter.

Søknadsfrist 15. januar. For utsatt søknadsfrist kontakt Miljødirektoratet.

Innmelding om utnytting av genetisk materiale under Nagoyaprotokollen

Du kan melde inn utnyttelse i Norge av genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap knyttet til slike ressurser med opprinnelse i andre land.

Utnyttelse i Norge av genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale med opprinnelse i andre land skal meldes inn til Miljødirektoratet. Dette følger av f"orskrift om utnytting i Norge av genetiske ressurser med opprinnelse i andre land og tradisjonell kunnskap knyttet til utnytting av slikt materiale" (sjekkpunktforskriften) gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 60.

Formålet med regelverket er å sørge for bærekraftig bruk av biologisk mangfold og en rettferdig fordeling av fordeler som følger av utnyttelse av genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap knyttet til slike ressurser.

Tidspunkt for innmelding følger av sjekkpunktforskriften §3. Du finner lenke til forskriften på miljødirektoratets hjemmesider.

Midler til oppryddingstiltak i forurenset grunn og sjøbunn

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og i bunn i sjø og ferskvann som er forurenset med miljøgifter.

Midlene skal i hovedsak brukes til å rydde opp i forurenset sjøbunn i de 17 kyst- og fjordområdene som er prioritert i nasjonal handlingsplan, samt andre sjøbunnområder myndighetene har prioritert for kartlegging og opprydding. Midlene skal også gå til arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn.

Det tildeles som hovedregel ikke midler der det finnes en ansvarlig for forurensningen, jfr. prinsippet om at forurenset betaler.

Statsforvalteren og andre statlige aktører, kommuner, kommunale og interkommunale selskap/virksomheter, private virksomheter og privatpersoner som har utgifter i forbindelse med opprydding i forurenset grunn og bunn i ferskvann og sjø kan søke.

Det kan søkes midler til aktiviteter som f.eks. kartlegging, undersøkelser, tiltaksplanlegging, overvåking, fysiske tiltak med formål om å rydde opp i forurenset grunn og sjøbunn.  

Det tildeles i hovedsak ikke midler til tiltak der hensikten er å øke seilingsdyp i havner, kaier, småbåthavner o.l., eller bygge- og graveprosjekter etter kapittel 2 i forurensningsforskriften.

Frist for å sende Miljødirektoratet søknad er 9. desember 2022 kl. 12.

Tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser innenfor forurensingsområdet

Tilskuddsordningen skal medvirke til å opprettholde et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med arbeid mot forurensing som formål, for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkning i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Målet er også å påvirke produksjons- og forbrukermønsteret ved å bygge opp og formidle kompetanse om miljøvennlig produksjon og forbruk, og stimulere til bærekraftig praksis i næringsliv, husholdninger og offentlig virksomhet.

Tilskuddsordningen omfatter driftstilskudd til:

• Norsk vannforening

• Norsk forening mot støy

• LOOP

• Foreningen "Hold Norge rent" 

• Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN)

Søknadsfrist er 15. januar 2023.

Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Generell støtte er prosjektmidler som enhver som arbeider for bevaring eller formidling av jernbanehistorien i henhold til forskriftens formål kan søke om.

Rammen for 2023 er 2,6 millioner kroner. Hele det omsøkte beløpet må benyttes i løpet av året prosjektmidlene er tildelt for.

Søknadsskjemaet er aktivt fra 09.12.2022-13.01.2023.

Tilskudd til miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon

Målet for ordninga er å fremje viktige verktøy i ein førebyggjande miljøpolitikk. Ordninga omfattar driftstilskot til:

• Stiftelsen Miljømerking
• Standard Noreg

Klima- og miljødepartementet føreset at midlane blir nytta til å intensivere arbeidet med verkemiddel som fremjar prioriterte miljø- og berekraftsmål. Tildeling av midlar er basert på organisasjonane sine resultat frå føregåande år og ein konkret søknad om midlar for kommande periode, sett opp mot prioriterte nasjonale miljø- og berekraftsmål.

Søknadsfrist er 15. januar 2023.

Tilskudd til nasjonale turiststier

Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på opplevelses- og naturverdiene, bidra til godt og forebyggende beredskapsarbeid og bred lokal verdiskaping, samt god håndtering av store mengder besøkende gjennom en helhetlig og god besøksforvaltning. Tilskuddsordningen skal også medvirke til å håndtere og forebygge utfordringer knyttet til svært høye besøkstall som slitasje, søppel, beredskap, samt behov for informasjon.

Nasjonale turiststier skal gjennom kvalitet i alle ledd også bidra til å ivareta attraksjonsverdien til stiene og turmålet. Noe er kortsiktige strakstiltak, men det krever også langsiktig planlegging.

De som kan søke på tilskuddsordningen er destinasjonsselskap, kommuner, fylkeskommuner, kommunale- eller interkommunale foretak, stiftelser, frivillige organisasjoner, nasjonalpark- og verneområdestyrer og regionråd. 

Tildelingen skjer etter en helhetsvurdering av søkers behov og formålet med tilskuddsordningen.

Tiltak som kan få støtte:

• prosjektledelse og planlegging knyttet til besøksforvaltning, herunder sårbarhetsanalyse, brukerundersøkelse, ROS-analyse mm.
• tilrettelegging og merking av sti, sikringsbuer og andre beredskapstiltak 
• tilrettelegging av adkomstsoner 
• toalett- og sanitæranlegg 
• søppelhåndtering
• informasjonstiltak, herunder også naturveiledning, fjellvakttjeneste, stipatruljer og vertskap ved for eksempel stiens startområde.

Søknadsfrist er 15. januar 2023.

Tilskudd til naturfaglige organisasjoner

Ordninga skal medvirke til å holde oppe et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner innenfor naturområdet for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkning i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Storleiken på driftstilskota blir fastsett mellom anna ut frå ei vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonane nasjonalt og lokalt, økonomien deira og alternative høve til finansiering, saman med medlemstalet i organisasjonane.

Det er rekna med tilskot til:

• Foreningen Våre Rovdyr (378 000 kroner)

• Norsk Biologforening (306 000 kroner)

• Norsk Botanisk Forening (306 000 kroner)

• Norsk entomologisk foreinng (297 000 kroner)

• BirdLife Norge (2,355 mill. kroner)

• Norges sopp- og nyttevekstforbund (2,942 mill. kroner, inkludert 2,5 mill. kroner til soppkontroll)

• Norsk Zoologisk Forening (270 000 kroner)

Tilskot til den enkelte organisasjonen blir utbetalt etter søknad.

Søknadsfrist er 15. januar 2023.

Tilskudd til tiltak mot fremmede organismer

Søkeberettigede er virksomheter med eget foretaksnummer i Brønnøysundregistrene. Offentlige instanser (kommuner, fylkeskommuner, statlige instanser eller sammenslutninger av slike) er ikke søknadsberettiget. 

I 2023 er denne posten i statsbudsjettet på 4,1 mill. kr.

Kun søknader som faller inn under kategoriene under, vil bli realitetsbehandlet i 2023:

• Tiltak mot pukkellaks
• Tiltak mot utenlandske treslag i form av større tiltak (minimum 0,5 mill. kr. omsøkt) som er knyttet til tua naturtyper, trua arter og nær verneområder)
• Tiltak mot havnespy (Japansk sjøpung)
• Nasjonale informasjonstiltak

Søknadsfrist er 15. januar 2023.

Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven

Tilskuddsordningen skal medvirke til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir en del av bred verdiskaping som har langsiktig positiv effekt for natur, lokalsamfunn (sosialt og kulturelt), økonomi og næringsutvikling. 

Målgruppe for ordningen er nasjonalparkkommuner og andre kommuner, regionråd, frivillige organisasjoner, virksomheter, naturinformasjonssenter, tilsynsutvalg, grunneiere og forvaltningsmyndigheter for verneområder.

Tilskudd kan gis til:

• Attraksjoner og tiltak for tilrettelegging og/eller kanalisering av ferdsel, for eksempel innfallsporter, korte stier og utsiktspunkt. 
• Ulike typer informasjon, og tiltak for utvikling av besøksforvaltning og nasjonalparker og andre verneområder som merkevare.
• Naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter.
• Tiltak for å bedre samarbeidet mellom lokalsamfunn, naturforvaltning og næring.
• Ledelse av prosjekter for gjennomføring av tiltak som nevnt ovenfor.

Søkere må bidra med minst 50 prosent egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats). Tiltakene skal være åpne for allmenheten.

Søknadsfrist er 15.01.2023.

Les mer og søk elektronisk på soknadssenter.miljodirektoratet.no